Inn i fremtiden!

Var jeg den eneste som tok meg tid til å se "Tilbake til fremtiden" 1,2 og 3 i dag? Mulig, men det er virkelig noe med denne triologien som får meg til å spisse ører og sitte klistret til tvskjermen i flere timer i strekk. Det hele kan kanskje kalled fascinasjon, jeg dør etter å få mulighet til å reise inn i fremtiden. Jeg har så sinnsykt lyst til å se hvem jeg kommer til å bli og hva verden kommer til og bli. Likeledes har jeg også lyst til å hilse på mine forfedre og jeg har lyst til å se hvordan livet tok seg ut for kanskje 100 år siden. Det kan da ikke bare være meg som syns dette virker helt utrolig spennende?

Dette fikk meg altså til å google litt på nettopp ordet "tidsmaskin". Da jeg tastet det inn tenkte jeg at jeg sikkert ikke ville få opp noe, men vet dere, det er faktisk vitenskapelige mennesker som driver å lager tidsmaskiner. Ved hjelp av Einsteins relativitetsteori er det blant annet en mann som skal prøve å møte sin avdøde far i fortiden for å advare mot røykingen som senere tok hans liv i en alder av 33.
Er dette galskap eller er det helt insides genialt?

La meg gjenta alle andre!

Ja for jeg skal nemlig nevne Obama! Spørsmålet er om jeg er en god eller dårlig blogger som tar det opp. En god blogger skal kanskje ha bedre fantasi enn å ta opp det opplagte, men samtidig er det såpass stort at det er umulig å ikke nevne.

Jeg har bare en liten ting å si;
Jeg skjønner at sikkerheten er skjerpet, og jeg skjønner at det skjer i det ekstreme. Jeg er heller ikke veldig politisk engarsjert, noe som gjør at jeg egentlig kanskje ikke skulle si for mye om dette. Men det er en liten ting jeg vil nevne, det er oppstyret! Under oppstyret ligger det selvsagt flere ord med sitt egne budskap; jeg kunne lagt frem et slags tankekart, jeg velger å droppe det.
Jeg valgte her å droppe å ta opp det jeg skulle nevne, i mangel på nevneverdig fakta og argumenter som gjør at dette innlegget faktisk skal bli meningsfyllt. Jeg hopper over til et annet tema som har interessert meg;
Obama sitt familieliv? På hvilken måte kan denne jobben IKKE ødelegge familiens samhold? Hvor mye tid har han til å være med barna, gjøre hverdagslige ting og å pleie kjærligheten? Jeg ser at det krever et Stillehav med tålmodighet for å få dette til å fungere. Jeg er imponert, også over de presidentparene som faktisk har klart det. Jeg bøyer meg i støvet, jeg ville aldri klart det!

No pictures, just preik!

Forskere påstår, gjennom en undersøkelse de har fåretatt, at barn som klarer å spare godteriet sitt når de blir bedt om det, har bedre sjanse til å lykkes i fremtiden. Med å lykkes menes da at de har tålmodighet. Tålmodighet til å foreksempel spare penger.

Da spurte jeg meg selv; er jeg en slik en? Eller rettere sagt, VAR jeg en slik en. Var jeg en slik en unge som klarte å spare? Nei egentlig ikke! Jeg var heller den som drakk opp det ene glasset med saft jeg kom til å få, for så å mønske ut en plan på hvordan jeg kunne gå i anskaffelse av et nytt, fullt, glass. Da kommer spørsmålet, er dette en taktikk som kommer til å styrke meg videre i livet?

Jeg er et menneske som alltid finner utveier i situasjoner, om det kalles å være snartenkt eller om jeg er en person som lett lurer meg unna, er en annen sak.

Dette var altså bare en tanke jeg gjorde meg..
Egentlig burde jeg lese eksamensrelatert stoff og ikke aftenposten (selvom de påstår at de skal gjøre meg smartere).

Mandag er altså dommedagen.. Dont judge me for not reading at this moment, takk for det!

011209

Da var det endelig desember. Hva er desember for deg? Jeg, for min del, kunne godt ha skrevet ut en svær blank banner og bare laget et enormt tankekart. Dette fordi jeg har så enormt mange tanker rundt nettopp denne måneden. Tankene er gode, varme, gledelige, lykkelige, minner og liknende. Men jeg skal for all del ikke skrive en roman om desember for dere i dag, på langt nær. Men julen er en tid som fortjener å dokumenteres på alle mulige måter; også gjennom min halvdøde blogg. Jeg får nemlig lyst å dele min juleglede med noen. Ettersom mine venner har gått lei velger jeg altså å plage dere!

Hva gjør man egentlig for å få maks mulig julestemning, allerede 1 desember?

• Tenne i peisen
• Tenne lys
• Ikke minst adventsstaken
• Se en julefilm
• Sette på klem fm (106,8) - De spiller julesanger hele desember! LUKRATIVT!
• Leser til eksamen (ja, det er nemlig det jeg begynner å forbinne med desember)

Dagens DONE's!

Mulig overskriften var en smule feilformulert, men men! Det viktigste var at folk tok poenget, og det gjør en vel! Jeg/vi har nemlig vært på visning. Hvem hadde trodd at jeg skulle finne drømmeleiligheten på første visning? Hvem hadde trodd at jeg skulle finne hovedkilden til min personlige konkurs to måneder frem i tid?

Den tid den sorg, leiligheten er ikke vår ennå, tvert i mot, svaret kommer i morgen. Den ene delen av meg håper på et ja, den andre håper på et nei. Fornuften og egoismen kjemper en har kamp mot hverandre i mitt forholdsvis rotete hodet i dag. For midt oppi denne slosskampen ligger det også en rekke eksamensgloser som kjemper om å finne en plass i hukommelsen min. Alt dette resulterer selsvagt i at dagens leseøkt har gått pent i stryken og der igjen har fornuften og egoismen funnet enda en ting å krangle om. Kan de aldri bli venner?

ETIKK! Ja det er nemlig nettopp det jeg leser om! Jeg vet hva det er, jeg vet hvordan et fungerer! Er det virkelig nødt å ta opp plassen til en helt fag på høyere utdanning?
Jeg DØR! Hvis jeg skulle vært litt morbid nå, skulle jeg avsluttet innlegget med: Ta meg til Afrika! De aner ikke hvor heldig de er som slipper skole. Men der seiret faktisk fornuften og mine moralske og etiske prinsipper (pluss mammas harde kamp om å lære med folkeskikk!).. Jeg burde være takknemlig for at jeg sitter her og har fire eksamener ventende før 18 desember!

Da var innkjøpet i gang

Tar man valget om å flytte for seg selv, er det ikke bare visninger og valg av den perfekte leiligheten som hører med. Alt som alltid har vært der, må jeg nå gå til innkjøp av. I samme slengen klarer selvsagt dataen og kameraet mitt og melde sine bortganger. Rest in peace both of you! Uansett.. Dette er hva jeg skal i innkjøp av førstkommende uke. Møbler og liknende tror jeg jeg fikser ved å "dra meg langsomt" over til Sverige med tilhenger og det som hører med. Jeg skal forresten på to visninger i morgen, klart jeg gleder meg!

Så kommer bare dilemaet: hvilket kamera skal jeg velge?

Dagens syndebukk? Jeg?

Fra å være dagens helt i går, ved å kjøre familien til alle Oslos ender og utkanter, ble jeg altså dagens syndebukk i dag.. Det hele startet med en uskyldig gange ned trappen, litt trett ettersom jeg akkurat hadde stått opp, men jeg ante hvertfall fred og ingen fare. Mens jeg fremdeles lå og sov hadde mamma sett sitt snitt til å rydde i stuen og satt diverse gjenstander i trappen som eierne selv skulle ta med opp på rommet sitt. Deriblant en data, som lå godt skjult langt nede i trappen. Hva skjer? Jeg tråkker på den, sklir på den. Jeg og herr data tryner sammen ned det som er igjen av trappen. Min første reaksjon er selvsagt at dette er en livsfarlig måte å rydde på! En påstand jeg selvsagt holder ved fremdeles. Jeg prøvde derimot å rydde oppe i dagens forholdsvis dårlige kharma ved å hjelpe til i leiligheten på St Hanshaugen. Det gikk i det minste bra. Men når jeg kommer hjem får jeg selvsagt vite at jeg har klart å rote bort mammas nøkler. Mamma sine nøkler består selvsagt ikke bare av en enkelt husnøkkel eller noe liknende. Den kan fort minne om en vaktmesternøkkel eller noe. Den er med andre ord ikke bare, bare og miste.

Uansett: Nøklene lå i vesken til mamma (JESS!) og dataen ble selvsagt lagt på et sted jeg aldri kunne ha forutsett og in the end føler jeg at jeg står igjen med en heltedådig dag AGAIN!

Hva med dere? Syndere eller helter?

(neida jeg sover absolutt ikke! Bare et uheldig vingeslag med øyelokkene at the picturemoment! tenkte bare å kjøre for full kharmagodtgjørelse i dag og legge ut et mindre heldig bilde!)

The notebook!

Vil du tro det? Jeg har virkelig aldri sett the notebook. Jeg tok derfor saken i egne hender og kjøpte filmen. Som prikken over i-en sitter jeg faktisk og ser filmen alene!! Men da feller jeg jo faktisk en ekstra tåre for ensomheten og, for er det noe jeg elsker så er det å bli rørt. For en fantastisk kjærlighet! Er det mulig å bli så lidenskapelig forelsket? I så fall er det nettopp det som står øverst på min ønskeliste i år.

Det å være alene på en fredagskveld...

..er både befriende og ensomt.

Jeg har et lite spørsmål for dagen: Hvorfor kick a gingerday? Eller bedre formulert: hvorfor må vi mennesker slå ann en skikkelig skadefrydspøk for at vi virkelig skal klare å kose oss? Kick a blondie-day ville ikke vært like underholdene, blondiner jo så vanlig, og for noen er blondiner det vakreste som finns. Mitt tips: Drit i det.. Er den gode latteren verdt at den sårer en/flere andre?

Uansett.. Dagene går! Eksamenstiden spenner aller muskler og nerver i hele kroppen min, samtidig som jeg prøver å være sunn og trene aktivt. Treningen kan vi egentlig stryke ettersom mitt medlemskap med Elixia sa hei og farvel i dag, den 20 november. Jeg ser frem til å møte de ti kiloene, den resulterende effekten ved å melde seg av.

Adjøss og klem!